| abstract
| - Ingeborg Thorax så dagens lys i 1933, og vokste opp i Thorax-familien, en sosietetsfamilie fra Oslo vest, og det var selvsagt at hun skulle gifte seg med en mann fra en familie av samme kaliber. Selv om Ingeborg egentlig kunne tenke seg å studere kunst, var det en utenkelig mulighet - skulle hun i det hele tatt ta en utdannelse, var det kun Handelshøyskolen som var passende. Det var på et skoleball på Handelshøyskolen hun traff Georg Anker-Hansen, og forelsket seg i den sjarmerende jevnaldrende gutten. Han var alt hun kunne tenke seg i en fremtidig mann, og ikke minst var han for foreldrene hennes en godtatt ektemann. Etter endt skolegang forlovet de seg, og det ble holdt et stort bryllup i Oslo, våren 1959, og Ingeborg ble fru Anker-Hansen. Paret flyttet inn i et hus Ingeborg selv hadde vært med på å tegne, og hun døpte hjemmet for Ankerseteren. Året etter bryllupet, i 1960, ble det snakk om å få barn. Ingeborg ble informert av legen sin at hun ikke selv kunne bære frem et barn, og for å sørge for at arven gikk videre ble stuepiken Dagny valgt ut som surrogatmor. Juni ble født som Ingeborgs uekte barn, men Georg kunne ikke skjule skuffelsen da han fikk vite barnets kjønn. Han hadde sett for seg en arving, en gutt, som skulle ta over etter ham, og hjemme på Ankerseteren fikk ekteskapet en nedtur. Georg ble stadig ble mer og mer fraværende fra hjemmet. Han begravet seg i arbeid, og Ingeborg visste at Georg hele tiden måtte bevise for hans mor Astrid at han var god nok. Astrid styrte Anker-Hansen konsernet med jernhånd og ville ikke gi fra seg konsernsjefstillingen med det første. Allikevel forstod Ingeborg at Georg hadde blitt skuffet over ikke å ha fått arvingen han håpet på i Juni – og datteren måtte gjennom barndommen hele tiden kjempe for farens oppmerksomhet. Noen år etter Junis fødsel oppdaget Ingeborg at Georg var utro, men istedenfor å konfrontere ham med hans utenomekteskapelige affærer – skrev hun om hans bedrag i dagbøkene sine, der hun fikk ut sin frustrasjon over ektemannens svik. Hun begynte også å ta ledende verv innenfor sosietetsforeninger, da hun innså at Astrid aldri ville gi henne en stilling i konsernet. Ingeborg var satt til å lede hjemmet, og hun var ikke typen som gjorde opprør, men godtok omstendighetene, og at hun aldri ville få bruk for sin økonomiutdannelse. Det var på en sosietetssammenkomst med den oppasstormende og hotellkonkurrerende familien Hildring, at hun første gang traff da atten år gamle Harald Hildring. Det var lite som tilsa at det skulle bli kjærlighet mellom dem, da den da trettisyv år gamle Ingeborg håndhilste på ham hjemme hos sin venninne, fru Hildring. Harald gikk siste året på gymnaset og gikk inn i russetiden, da hun til stadighet begynte å treffe på ham, først tilfeldig, senere planlagt, da de oppdaget kjemien og at de begge to var tiltrukket av hverandre. De innledet et forhold, og Ingeborg kalte ham for Humlen i dagbøkene sine. At han så ut til å skulle bli Georgs argeste konkurrent innenfor hotelldriften, gjorde heller ikke noe. Det var så mye hun måtte få ut av aggresjon og hat mot ektemannen, samtidig som hun strålte over for første gang på mange år oppleve å få oppmerksomhet. Da hun stikk i strid med hva legene hadde fortalt ble gravid, innså hun at hun aldri kunne fortelle noen om forholdene. Abort var utelukket ettersom Georg garantert ville få vite det. Hun avsluttet forholdet til Harald da han dro til Handelshøyskolen i Bergen, og fortalte en uvitende Georg at hun ventet barn igjen, elleve år etter at Juni ble født. Da Ingeborg fødte Julie, ble det en opptur i ekteskapet med Georg. Han elsket Julie, og familien tilbrakte dagene sammen på Ankerseteren som lå naturskjønt til. Ingeborg malte, mens Georg dillet med Julie. Juni ble tidlig sjalu på lillesøsteren, som hun så på som en konkurrent allerede fra hun var født. Ingeborg forsøkte å ikke på noen områder forskjellsbehandle døtrene, men at Julie var et kjærkomment barn var helt sikkert. Jens August kom til verden i 1975. Arvingen var endelig ankommet, seksten år etter at hun giftet seg med Georg, og lykken var fullkommen. Sønnen ble tidlig skjemt bort av Georg, og Ingeborg lot ham gjøre det. Hun innså tidlig at de tre søsknene Anker-Hansen var vidt forskjellige individer, og hadde problemer med å samkjøre dem. [[Fil:Georg_og_Ingeborg.png|200px|thumb|left|Georg og Ingeborg på sent syttitall, som sett på familiebildet.]] Da Juni kom hjem og fortalte familien at hun skulle gifte seg med Ragnar Lunde, en helt vanlig mann fra en vanlig familie, var Ingeborg den som først var ute og støttet Juni. Hun visste hva ekte kjærlighet kunne bety for et forhold, og ble etter hvert en kjærkommen mormor for Junis barn Albert og Victoria. Det var rundt Juni og Ragnars bryllup at Ingeborg innså at Georg var utro igjen, denne gangen med resepsjonisten på konsernets stolthet, Hotel Cæsar, Ingrid Iversen, og at han hadde en datter med henne, Charlotte. Nok en gang godtok hun forholdene som de var, men i det skjulte led hun. 200px|thumb|Ingeborg sammen med ektemannen, Georg Julie var den av barna som Ingeborg hadde nærmest forhold til, dermed var det Julie som var der som en bauta for henne da hun fikk vite at hun hadde kreft. Til tross for at hun ble operert og gjennomgikk flere behandlinger, tapte hun etter noen år kampen mot kreften, og etterlot seg et stort tomrom i familien Anker-Hansen.
|
![[RDF Data]](/fct/images/sw-rdf-blue.png)