| abstract
| - Georg Anker-Hansen så dagens lys i 1933, som andre sønnen til Astrid Anker og Hugo Hansen. I sine unge år hadde Georg en trygg barndom i Drammen. Han hadde en storebror som aldri konkurrerte mot ham, og han fikk stort sett lov til å være den eneren han forsøkte å være, både på skolen og i lek. Da faren døde brått av nyresvikt i 1945, opplevde Georg å få tryggheten røsket opp ved roten, og omstendighetene ble annerledes da han sammen med moren og storebror Hugo flyttet til Oslo i 1947, da moren hadde bestemt seg for å begynne hotelldrift på tomten hun hadde kjøpt, Kongsbakken 5-13; Hotel Cæsar så dagens lys. Som sønn fulgte Georg morens ønske, og gikk handelshøyskolen, og fikk den teoretiske bakgrunnen han trengte for selv å kunne sitte i ledelsen av familiekonsernet en dag. Samtidig var han en pikenes jens, og skiftet kjærester som andre skiftet skjorter. Astrid så dette, og var nok en pådriver for at han skulle erklære forlovelse, da han mot slutten av skoletiden traff Ingeborg Thorax, en jente fra bra familie, som kunne være en yppelig kandidat som den neste fru Anker-Hansen. Våren 1959 stod sositetsbryllupet mellom Ingeborg og Georg, og de flyttet inn i huset konen hadde vært med å tegne; Ankerseteren. Georg jobbet nå i ledelsen på hotellet, og en ting som var helt klart var at han selv ønsket en arving, en Anker-Hansen jr., som selv kunne ta over etter ham en vakker dag. Samtidig blir Ingeborg informert av legen sin om at hun selv ikke kan bære frem barn. Dagny, som var hushjelp for familien, og som Georg hadde hatt et godt øye til, ble valgt ut som surrogatmor grunnet sin likhet med Ingeborg. Sannheten om at Dagny var barnets biologiske mor, skulle holdes hemmelig, og barnet skulle bli oppdratt som Ingeborgs. At Dagny må ha vært en person Georg holdt kjær de neste ni månedene er hevet over enhver tvil; han så sin arving vokse i takt med Dagnys mage – og ekteskapet mellom han og Ingeborg fikk en tøff start. Da Dagny i 1960 fødte en pike, klarte ikke Georg å skjule skuffelsen over barnets kjønn. Ingeborg ga datteren navnet Juni – og Georg begynte sakte, men sikkert å begrave seg i arbeid, og bli mer og mer fraværende fra hjemmet. Han måtte hele tiden bevise for sin mor Astrid at han var god nok, for hun styrte konsernet med jernhånd, og ville ikke gi fra seg konsernsjefstillingen med det første. Samtidig tok Georg opp igjen sin andre lidenskap: kvinner. Han var konsekvent utro, men ble aldri konfrontert med sin utroskap av Ingeborg, som stod ved hans side i alle offentlige og private oppturer og nedturer. I 1963 ble det store omveltninger innad i familien Anker-Hansen, først gjennom Dagny som hadde fått altfor nært bånd til sin biologiske datter Juni, som hun nå jobbet som barnepike for; hun ble etter at Ingeborg hadde klaget sin nød til Astrid, sendt med fly til Australia for å starte et nytt liv, og aldri komme tilbake eller fortelle familiehemmeligheten til noen. Georgs bror Hugo, ble anklaget for å ha voldtatt familiens hushjelp, Gjertrud Holmebakk, på Fugleholmen – og sositetsskandalen var et faktum. At denne Gjertrud skulle bli mor til en kvinne som senere skulle snu Georgs liv opp ned, visste Georg lite om da. Samme år forsvant Hugo på havet, da han var på seiltur utenfor Hvitsten, og selv om Astrid aldri ville innse det, ga Georg og Ingeborg opp håpet da de ikke fant noen livstegn fra Hugo. Høsten 1963 var således siste gangen brødrene så hverandre; at broren befant seg i Skottland under kunstnernavnet James Hugo, fant Georg aldri ut, og han var selv død da Hugo vendte tilbake til moderlandet i 2001. I 1971 fikk både Georg og ikke minst Ingeborg sjokk, da det kom for dagen at Ingeborg var gravid. Ingeborg fortalte Georg ingenting om at barnets far var hennes elsker, Harald Hildring. Da Julie ble født, var hun akkurat det Georg trengte som et pusterom fra jobben, og hun ble hans øyesten. Ikke minst ga hun håp om at han og Ingeborg kunne få den sønnen som kunne overta konsernet etter ham; han så ikke på jentene som noen naturlige arvtakere. I 1975 kom så endelig sønnen, Jens August. Seksten år etter at Georg giftet seg med Ingeborg, var lykken fullkommen. Han roet seg ned for en periode og var familiefar, inntil Astrid overlot Hotel Cæsar i hans hender i 1978. Han ble konsernsjef. [[Fil:Georg_og_Ingeborg.png|200px|thumb|left|Georg med konen Ingeborg på sent syttitall, som sett på familiebildet.]] På slutten av 70-tallet innleder Georg et forhold til Helene Rosenkrantz, som i 1978 føder sønnen Edvin. Helene hevder Georg er faren. Helenes ektemann, Hans Fredrik Rosenkrantz, syntes dette var skammelig, og ba derfor Georg om å "ordne opp etter seg", og lille Edvin ble dermed plassert hos fiskeren Trisaksen på Fugleholmen. Helene maktet ikke å se sin lille sønn leke i nabolaget uten å kunne ha kontakt med ham, og ba derfor Georg om å regissere og iscenesette hennes død bare noen få år senere. Han gikk med på å hjelpe henne på den ene betingelsen at hun aldri igjen skulle oppsøke medlemmer av familien Anker-Hansen, familien Rosenkrantz eller andre hun kjente, og selv om det var vanskelig, følte hun at hun ikke hadde noe valg og godtok dermed Georgs harde krav. Så snart omverdenen trodde at Helene Rosenkrantz var død og begravet, startet hun et nytt liv som Edith Holte sammen med Edvin. Alle med unntak av Georg, Gerda Skogstad, Advokat Danielsen og Trisaksen trodde at Helene hadde dødd av hjerneslag som følge av en ulykke under sjøsetting av et av Rosenkrantz-rederiets skip. (I 2014 får Anker-Hansen-familien vite om den ukjente gutten, men det viser seg etter hvert at den "Edvin" de først møter, er en bedrager. Georgs virkelige sønn med Helene, nå kjent som Eddie Holte, har endt opp som narkoman uteligger.) Etter en stund forelsket Georg seg hodestups i unge Ingrid Iversen, som var nyansatt resepsjonist på hotellet. Tilbake på hotellet hadde Georg og Ingrid hemmelige møter, der kunne de pleie sin kjærlighet, samtidig som han kunne være til stede, og jobbe. Det kom som et sjokk for Georg da Ingrid fortalte ham at hun var gravid, men han stilte opp på alle punkter. Ingrid forstod at hun alltid ville være annenfiolin, og at Georg aldri ville forlate Ingeborg for henne, og hun fortalte også Georg at hun aldri ville kreve av ham at han skulle påta seg farskapet, så da Charlotte ble født i 1981, skrev hun William Marshall, en NATO-soldat hun hadde hatt en kort affære med, på fødselsattesten. 1981 var også året hvor eldstedatteren Juni giftet seg med Ragnar Lunde, en svigersønn Georg ikke synes videre om, men som han ble tvunget til å akseptere ettersom han var faren til hans første barnebarn, Albert, som kom samme år. Han ga Juni og Ragnar stillinger i konsernet – men de måtte hele tiden jobbe hardt for å få noen anerkjennelse. På midten av åttitallet, ved siden av å være ektemann, far, bestefar, konsernsjef og ha faste stunder med Ingrid, treffer han legen Hege Liland, en venninne av Juni. Med henne har han en kort affære. Hege er gift, og har en sønn fra før – og det var aldri meningen at det skulle rokke ved ekteskapet hennes. Når hun blir gravid med Georg, forteller hun det derfor bare til ham og Astrid. De blir enige om at Storm, som gutten blir hetende da han kommer til verden i 1986, skal vokse opp som en sønn i Liland-familien. Om Charlotte er sidespranget Georg ukentlig blir påminnet om blir Storm den Georg aldri treffer, men Astrid glemmer aldri at Georg har en annen sønn. 1980-årene jobber Georg tett med familievennen, Egil Espevoll – Egil sliter med alkoholen og nervene, og Georg finner etter hvert ut at han ikke egner seg for en toppjobb i et verdensomspennende konsern. Da Egil finner ut at Georg sakte, men sikkert forsøker å skyve han ut av konsernet, ser han på det som forræderi, og vil hevne seg – tar et fly og flyr inn i Cæsarbygningen i Oslo, 1988. Det ender i en stor hotellbrann, der Georgs mor blir lam, og lenket til rullestol – og Egil selv, dør. Familien Anker-Hansen samler trådene og gjenreiser skuten da de i 1989 flytter inn i toppetasjen av det restaurerte hotellet, og danner slagordet; ”Et hjem for oss, et hjem for deg”. De selger Ankerseteren, og han selv, Ingeborg, Julie og Jens August flytter inn – vegg i vegg med Astrid. Hverdagen blir tragisk igjen da Ingeborg tidlig på nittitallet får diagnosen kreft, og må gi tapt for kreften i 1994. Hos Georg etterlater hun et stort tomrom, og bedre blir det ikke i begravelsen da Julie lager skandale, og mener det var farens utroskap som sakte, drepte moren. Julie flytter fra Oslo og familien, til utlandet. Ingrid, som trodde at hun og Georg nå skulle få en ny vår, må belage seg på å fremdeles vente. Fremdeles er hun den som bare kommer og går, for unnskyldninger har Georg nok av, som da Jens August i 1997 klarer å kjøre over en liten gutt, og får et år i fengsel. Men i 1998 skal kjærligheten atter blomstre for kvinnesjarmøren Georg, da en annen krølltopp gjør entre på hotellet… [[Bilde:Ninni_moter_Georg.jpg|thumb|Georg møter Ninni for første gang. Foto: TV2]] thumb|Georg frir til Ninni første gang. Foto: TV 2
|
![[RDF Data]](/fct/images/sw-rdf-blue.png)